Trafikketaten gir grønt lys for parkering utenfor oppmerket felt!

Etter at domstolene mente at skiltingen i Thor Olsensgate ikke var til å misforstå spurte jeg Trafikketaten om det er lov å parkere utenfor oppmerket felt. Jeg sendte et brev med fire illustrasjoner til etaten og fikk flere unnvikende svar (og svar på en rekke ting jeg ikke hadde spurt om: Svar1, nytt forsøk, nytt unnvikende svar, oppsummering, purring på svar, enda et unnvikende svar, (med flere)).
Til slutt konkretiserte jeg det sentrale spørsmålet med svaralternativer og sendte kopi av brevet til byråden og kommunens samferdselskomite:

Først etter at Rune Gerhardsen lovte å ta spørsmålet opp med byråden fikk jeg dette “hemmeligstemplede” svarbrevet (klikk her). JA, det er lov å parkere slik!

Forbudet i parkeringsforskriften §9 gjelder (i følge Trafikketaten) bare dersom “parkering utenfor oppmerket felt innebærer inneffektiv arealbruk” eller dersom parkeringen “hindrer/forstyrrer parkering på de oppmerkede feltene”.

I sitt første svarbrev hadde Trafikketaten skrevet følgende om nedenstående situasjon: “Parkering utenfor oppmerking vil være i strid med parkeringsforskriftens §9, 1. ledd.:

Jeg går ut fra at de mener EL-bilen i dette tilfellet hindrer/forstyrrer parkering på det tilstøtende feltet (for den er jo parkert svært “arealeffektivt”).

For å illustrere hvor meningsløs etatens tolkning av §9 er “kjørte jeg” EL-bilen litt lenger opp i Ullevålsveien for å handle. Deretter parkerte den andre bilen “areleffektivt”:

Her står EL-bilen eksakt like mye i veien for det oppmerkede feltet som lenger nede i Ullevålsveien og dermed ifølge etatens tolkning ulovlig. Den andre bilen har imidlertid parkert rimelig arealeffektivt. Men litt senere er føreren av EL-bilen ferdig med å handle og kjører sin vei. Men nå står ikke lenger bil A “arealeffektivt”. På tide med et lite gebyr?

I håp om at etaten skulle innse at deres tolkning er selvmotsigende sendte jeg et nytt brev med oppfølgingsspørsmål. Jeg fikk aldri noe svar og den 31.12.2009 fjernet Trafikketaten sin “serviceerklæring” fra hjemmesiden sin (her lovte de å svare innen 24 timer).

Det som er farlig med en slik tolkning er at Trafikketaten ødelegger sin egen hjemmel for å sanksjonere farlig parkering. I følgende situasjon ved Frognerparken er ingen av bilene A til D til hinder for de oppmerkede plassene. Muligens parkerte alle (i det minste opprinnelig) arealeffektivt. Selv om de nå tilsammen er til hinder for utrykningskjøretøyet (og muligens kan taues i medhold av vegtrafikkloven § 3) vil kanskje alle tre hevde at de parkerte først og på parkeringstidspunktet ikke var til hinder for noen. Trafikketaten burde derfor bare tauet de andre bilene som med sin senere parkering faktisk sperret for brannbilen:

En slik situasjon er neppe utenkelig på en søndag i juli hvor alle leter etter en ledig parkeringsplass ved Frognerparken.

Men også langs gater hender det at oppstillingsfelt er fjernet foran nødutganger og på steder hvor adkomst for brannvesenet eller andre store kjøretøy tilsier at det ikke skal parkeres. Ett eksempel finnes faktisk i Thor Olsensgate hvor kommunen fjernet oppmerkingen foran en rømningvei fra den gresk-orthodokse kirken:

Noe mer misvisende plassering av et 552-skilt skal man lete lenge etter. Men skilting med 372 (parkering forbudt) etterfulgt av nytt 552 (P-skilt) etter bare noen få meter er i strid med god skiltskikk (skiltnormalens veiledning). Manglende oppmerking av 1028 oppstillingsfelt eller merking med 1014 sperrefelt (eller helst fysiske hindre) synes å være de eneste egnede virkemidlene som kan håndheves.

Det er påfallende hvor langt etaten nå strekker seg for å få et forbud til IKKE å gjelde. En må i hvertfall berømme etaten for omstillingsevne. Jeg tviler på at kjøreskolene vil begynne å undervise i “arealeffektiv parkering”. Men forsøket var utrolig kreativt! En slik påstand kunne man vel ikke engang forventet av en ikke-lovkyndig bilist som forsvarer et brudd på lovene i en rettssak. Jeg har en mistanke om at teorien er utviklet for ikke å innrømme at både etaten og domstolene overså parkeringsforskriften §9. Nå må man få terrenget til å stemme med kartet.

Om etaten tror på sin egen tolkning av parkeringsforskriften §9 tviler jeg sterkt på. At Trafikketaten da får seg til å skrive noe slikt i et brev synes jeg likevel er litt overraskende. Vi får håpe at Trafikketaten ombestemmer seg før alt for mange bilister begynner å parkere på redningstrasser og utenfor nødutganger. Det er trist om noen skulle miste livet i en brann fordi Trafikketaten ikke lenger vil håndheve parkeringsforskriften §9. På tide å legge prestisjen til side og innrømme at både etaten og dommerne har oversett en liten bestemmelse (i en av de over 60 forskriftene til vegtrafikkloven)?

Errare humanum est.

Hva er feil med Trafikketatens og domstolenes resonnement (litt juss for de interesserte)?

De som har lest Trafikketatens svarbrev ser at etaten blander sammen hensynet med oppmerkingen med hensynet bak forbudet i parkeringsforskriftens §9 i en fiffig “induksjon” (i de to første setninger i annet avsnitt på side 2). I neste setning konkluderer de at “Bestemmelsen betinger at parkeringen i tillegg må medføre ineffektiv aralebruk” (altså ikke oppmerkingen men selve PARKERINGEN…og “bestemmelsen” henviser denne gang til §9 og ikke oppmerkingsnormalen). At oppmerking med biloppstillingsplasser er et effektivt virkemiddel for å utnytte et areal maksimalt betyr ikke at man ikke kan bruke virkemiddelet til andre formål. Typisk merkes det ikke opp oppstillingsplass foran betalingsautomaten, gangveier, nødutganger og trasser for større redningskjøretøy. At oppmerking generelt ikke er effektivt når plassen er snødekt betyr ikke at veiholder ikke kan benytte oppmerking til slike formål (eller at trafikantene kan parkere utenfor oppmerket felt om sommeren fordi de kunne gjort det straffritt om vinteren).

Dersom den type logikk hadde vært gyldig kunne man lovlig kjørt i 80 km/t i en 70-sone der hvor veien var noe mer oversiktlig. Formålet med å skilte en strekning med en fartsgrense er selvfølgelig ikke sammenfallende med formålet bak forbudet mot å kjøre fortere enn skiltet! Det hjelper ikke om man kjører på en “oversiktlig måte”.

I selve rettstvisten (Thor Olsengate) synes dommerne og Trafikketaten å gjøre to feil når det gjelder forståelsen av tverrgående oppmerking:

Det ene feilen er at de synes å tolke ordet “supplement” i skiltforskriften §21 nr 2 slik at tverrgående oppmerking skulle ha “lavere rang” eller “mindre betydning” enn skiltet. Jeg tror denne misforståelsen skyldes at tverrgående oppmerking ikke er nødvendig og at de av den grunn slutter at den har mindre regulerende betydning enn skiltet.

Både underskilt og feltoppmerking er tillegg (supplement) til skiltet som vegholder kan velge å legge til eller ikke. Det at de bare brukes som tillegg betyr utelukkende at de ikke har noen rettsvirkninger når de brukes alene, uten tilhørende skilt. Uten tillegg kan alle parkere, når og hvor som helst på hele strekningen og uten å betale (medmindre andre/ytterligere forbud skulle forby parkering). Men når vegholder benytter underskilt og/eller oppmerking, får tilleggene rettsvirkninger. Virkningene fremgår av de relevante lovbestemmelsene : §9 – “Kjøretøy SKAL plasseres…”, §10 – “Betaling SKAL skje…”. Supplementenes bestemmelser har åpenbart (minst) like stor virkning som hovedskiltets generelle bestemmelser. Det er ikke bare ønskelig at trafikantene betaler og parkerer som anvist, det er en plikt. I dette tilfellet er det heller ingen konflikt mellom underskiltets begrensninger for OM man kan parkere (mot avgift) og oppmerkingens begrensninger for HVOR (og hvordan) man kan parkere. Systemet er bygget opp slik at hovedskiltets bestemmelse og virkeområde er (den grove) rammen for reguleringen mens underskilt og oppmerking utgjør en mer finmasket detaljregulering (presiserende tilleggsvilkår). At slik presiserende regulering ikke kan brukes alene, men bare som supplement til et hovedskilt, er logisk. At en patron er et supplement til en pistol, og ikke har virkning alene betyr ikke at patronen er uten virkning når den brukes sammen med pistolen.

Det er ikke noe krav om å supplere skiltet med verken underskilt eller oppmerking. Men hvis man først legger til underskilt og/eller merker opp felt, får supplementene alle virkninger som følger etter loven, også utilsiktede. “Glemmer” man å merke opp et felt, er det etter skiltinga forbudt å parkere på dette glemte arealet. Men man kan ikke ilegge gebyr dersom parkering hadde vært tillatt i følge det bakenforliggende skiltvedtaket.

I Thor Olsensgate er da spørsmålet om omreguleringen er gjennomført eller ikke. Skiltvedtaket som vedtok å utvide antall plasser fra to til tre skulle først tre i kraft når det var gjennomført. Frem til det tidspunktet gjaldt det forrige skiltvedtaket hvor det var lov å parkere mesteparten av tiden (bortsett fra mandag-fredag fra 8-16) på det umerkede området. Etter at skiltet var flyttet var det (etter skiltinga/oppmerkingen) fortsatt bare plass for to kjøretøy med tillatelse til å parkere på strekningen. At entreprenøren kvitterte for gjennomføringen på det nye skiltvedtaket, før det faktisk var tre plasser, er en ren feil. Denne uriktige innrapporteringen har i seg selv ingen rettsvirkninger for politiets vedtak. Det forrige skiltvedtaket var derfor fortsatt det gjeldende vedtaket når gebyrene ble ilagt. At dommerne ikke så det, når de ikke engang forstod skiltinga, er kanskje ikke så overraskende.

Den andre feilen de gjør er å blande sammen forbud og tillatelser. Et 552-parkeringsskilt er kategorisert som et opplysningsskilt og synes etter første ledd å være en tillatelse. Et rent 552-skilt har imidlertid ingen direkte rettsvirkningerer og er derfor bare en opplysning (dersom det er omgitt av en omkringliggende regulering har det den indirekte virkningen at det opphever denne reguleringen). Skilt 552 brukes derfor først og fremst for å innføre mer nyanserte forbud (vilkår). Disse gis med supplerende skilt og oppmerking. (Tillatelsen etter første ledd er svært misvisende siden det kan skape inntrykk at BARE trafikkreglendes bestemmelser som stans- og parkering (§17) kan overstyre skiltets “tillatelse”. Det er imidlertid feil. Første ledd må leses i sammenheng med annet ledd som gir skiltet evnen til å opphever trafikkreglendes bestemmelser om stans og parkering når det brukes “828-piler”. Første ledds henvisning til trafikkreglendes § 17 er imidlertid ikke “uttømmende”. Man kan åpenbart ikke parkere på tvers av oppmerking, uten å betale (dersom dette er betingelsen etter underskiltet) eller dersom en politimann vinker deg videre, med begrunnelsen av at bare trafikkreglenes § 17 kan forby parkering etter et 552-skilt.)

Trafikketaten ser på 552-skiltet som en tillatelse og konkluderer med at parkeringsforskriften §9 (1) “uansett ikke har forrang” i forhold til skiltet. Sålenge man ser på skiltet som en tillatelse og oppmerkingen som forbud har den type logikk noe for seg (det kan da til tider oppstå motstrid). Men dersom man ser på både skiltet og oppmerkingen som betingede forbud, vil det aldri kunne oppstå noen motstrid. Et forbud kan aldri ha “forrang” over et annet forbud. Det kan bare oppheve (“ha forrang”) over et annet forbud dersom det uttrykkelig erstatter det tidligere forbudet eller er av samme art og forutsetningsvis må antas å erstatte det tidligere forbudet. 552-parkering med reservering for forflytningshemmede er et forbud (jf ordlyden i tredje ledd, tillatelsen etter første ledd er her en nullitet). Det er beviset som er tillatelsen – ikke skiltet.

De allmene domstolene burde etter mitt syn ikke befattet seg meg parkeringsgebyr i det hele tatt. For det første er det sløsing med domstolenes tid og for det andre har almennutdannede dommere ikke forutsetninger for å ha oversikt over alle disse mer eller mindre logiske/matematiske reglene. Bortarting lagmannsretts kjennelse fra 1996 (LB 1996-00869M) er fascinerende lesning i så måte. Resonnomentet bygger på den samme (og flere andre) grunnleggende misforståelser. Resultatet ble likevel riktig!