(oppdatert 20. juni 2010)
Formål
Gebyr.no er opprettet med tre formål.
Hovedformålet var et forsøk som del av et større prosjekt (mer om det senere).
Det andre var å arkivere/dokumentere mine konkrete erfaringer med Trafikketaten i en (alt for) omfattende sak.
Det tredje er å påvirke politikerne til å endre måten parkeringsregulering og håndheving organiseres på.
Et nytt system bør bygges slik at den “økonomiske tyngdekraften” i alle ledd fremmer fremkommelighet, trafikksikerhet og rettssikkerhet.
Etter mitt syn virker organiseringen i dag rent faktisk som et intensiv for ikke å rette skilting/oppmerking eller behandle klager på en forsvarlig måte.
Trafikketaten merker opp* – slik og når det passer dem. Besparelsene ved mangelfull skilting og oppmerking tilfaller dermed Trafikketaten. Trafikketaten tolker og håndhever reglene – slik det passer dem. Inntektene etter denne håndhevelsen tilfaller Trafikketaten. Til sist så behandler Trafikketaten klagene over sine egne avgjørelser og egen skilting. Rimeligheten fastslår de med endelig virkning. Besparelsen etter en stadig mer overfladisk behandling og strengere rimelighetsvurdering tilfaller – Trafikketaten!
*(Inntil i går (5/11-09) trodde jeg at det var samferdselsetaten som var skyld i den manglende oppmerkingen. Men nei – det er Trafikketaten som også er ansvarlig for dette).
Når “eieren” (kommunen) mottar store bidrag til kommunekassa hvert år, fungerer heller ikke kommunens øverste administrative og politiske ledelse som noe effektivt korrektiv. Dette bør det gjøres noe med!
Jeg er overbevist om at det i dag aldri er mer enn 100 meter mellom hver feil eller uklare skilting/oppmerking innenfor Ring 1. Bare i Thor Olsensgate er det fortsatt minst tre mangler – som kan medføre tvilsomme gebyr (og i aller ytterste konsekvens koste menneskeliv). Men siden Trafikketaten ikke evner å oppdage feilene selv og er mer opptatt av å skrive gebyr enn å lytte til publikum har de sikkert godt av at noen provoserer dem en gang i blant. Jeg mener derfor at man gjør fellesskapet en tjeneste ved bevisst å parkere i strid med uklar skilting eller oppmerking. Jeg forutsetter selvfølgelig at parkeringen er lovlig (og ikke er til fare eller vesentlig ulempe for andre). Når man klager til Tingretten våkner Trafikketaten og får straks rettet skiltingen/oppmerkingen. Dermed bidrar man til å heve skiltstandarden i byen.
Jeg er ikke i tvil om at godt over 95% av de mange hundre tusen ileggelser er korrekte og rimelige. Da er det essensielt med en streng, konsekvent og effektiv håndhevingspraksis. Jeg er heller ikke i tvil om at mange klager er et forsøk på å unndra seg et fortjent gebyr. Jeg er ikke i tvil om at noen trafikanter forsøker å klage både til etaten og retten med en “sminket sannhet” eller med uriktig dokumentasjon. Men jeg syns ikke Trafikketaten av den grunn skal bruke den type metoder – selv ikke om de måtte bli provosert. Bevis og annen dokumentasjon i klagesaker og for retten bør være 100% korrekte og gjengi en usminket objektiv sannhet. Bilder, dokumenter og opplysninger som taler til trafikantens fordel bør legges frem – straks. Trafikketaten bør aldri fabrikere bevis, lyve i retten, fortie fakta/bestemmelser eller fremme uriktige eller skadelige lovtolkninger de ikke selv tror på – selv om de risikerer å tape en sak. Trafikketaten er ikke en privat motpart som skal ivareta egne interesser. Formålet i enhver sak må være å fremme fellesskapets interesser. Det klarer ikke Trafikketaten og det mener jeg ledelsen i Trafikketaten må ta ansvaret for.
Undergraver jeg Trafikketatens virksomhet?
Utfra en del tilbakemeldinger (fra Trafikkbetjenter) kan det tyde på at noen mener at jeg forsøker å “trakassere” Trafikketaten og dermed bidrar til å undergrave deres virksomhet.
Jeg er enig i deler av denne påstanden. Desverre så undergraver min dokumentasjon Trafikketatens troverdighet. Denne delen av virksomheten BØR undergraves – den bør stoppes. Jeg dokumenterer faktiske forhold, samler de og spissformulerer mine påstander. Men jeg velger å se det slik at det er Trafikketaten som undergraver sin egen troverdighet. Det begynte med at Trafikketaten provoserte meg ved ikke å merke opp og istedet valgte å seriebøtelegge både meg og mine naboer. Etter det har Trafikketaten klart å gjøre den ene tabben etter den andre. Jeg går ikke konstant rundt og leter etter feilparkerte biler eller feil i deres dokumenter/bevis – de kommer på rekke og rad – av seg selv. Det eneste som manglet er at de tapte saken for retten – da hadde nettstedet fått større oppmerksomhet og muligens virket etter sin hensikt. Vi får se – siste ord er ikke sagt.
Kommentarer til “Den lille urett”
Hovedartikkelen “Den lille urett” er forfattet i en lett ironisk tone. Jeg tror saklig ironi er et mye kraftigere virkemiddel enn ren faktaopplysning. Man får formidlet masse fakta uten at leseren mister interesse. Jeg er klar over at jeg balanserer på en svært skarp grense for når en slik stil slår tilbake mot forfatteren (bl.a. med bildet av sykkelbetjenten), men tror jeg har klart å holde meg på rett side.
Skulle jeg antyde noe som er feil eller noen mener jeg ikke har dekning for vil jeg svært gjerne ha beskjed (jeg har gjort flere rettelser etter tips om mangelfulle faktaopplysninger, så det blir sikkert bedre etterhvert). Det er helt essensielt for troverdigheten til artikkelen at alle fakta er 100% korrekte og at “motparten” ikke finner et eneste komma som kan vise seg å være “for upresist” (men det er et visst slingringsmonn. Noen mener f.eks. at kommunen ikke har ansvar for “skiltinga” siden det er politiet som er skiltmyndighet for de fleste skiltene. Siden det er kommunen som sørger for fysisk skilting mener jeg likevel det er presist nok. Å skulle presisere slike fakta ville ødelegge hele artikkelen).
Jeg har slått av muligheten til å legge inn kommentarer. Jeg har mottatt en god del sinte kommentarer – uten unntak fra folk som innrømmer å jobbe som trafikkbetjenter (eller fra IP-adresser i oslo kommune sitt nett). Jeg mener ikke å angripe den enkelte trafikkbetjenten. Dere gjør en helt nødvendig jobb, men de feilene dere (og og de som fysisk skilter/merker opp) gjør er de mest synlige og dokumenterbare. Ikke ta det personlig, bare prøv å holde en høy faglig standard og integritet! Dere burde hatt (minst) det dobbelte i lønn, og provisjon! Ikke for å skrive gebyr men for å oppdage feil i skiltinga…det hadde nok gjort susen!
Jeg har langt flere graverende opplevelser fra Trafikketatens side som jeg ikke kan dokumentere – de er rett og slett utelatt siden jeg (foreløbig?) ikke kan sannsynligjøre riktigheten.
Jeg utelukker ikke at det i nær fremtid blir grunnlag for å skrive en minst like interessant oppfølger…følg med!
Litt om meg og mitt parkeringsprosjekt
Jeg ser på meg som en relativt lovlydig “parkerer” og får svært sjelden gebyr eller tilleggsavgift (og har ikke fått noen flere i det halvannet året som har gått siden saken vedr. Thor Olsensgate). Jeg har selv små barn og er nok mer bekymret for trafikksikkerheten enn det Trafikketaten er. Jeg er normalt også en rolig og avbalansert bedriftseier og familiefar. Jeg er vant til å betale for andres feil uten å la meg provosere. Jeg vet at det ofte er mest økonomisk å betale for feil som jeg uriktig er beskyldt for å ha forårsaket. Men når andre gjør feil, påstår at det er jeg som gjør feil, for så å ville ha meg til å betale for deres feil – TIL DEM – da blir jeg provosert. Når i tillegg de samme folkene går rundt og gjentar akkurat det samme – måned etter måned overfor mine naboer – da kan det tenkes at jeg setter ned foten og starter et lite prosjekt – av prinsipp. Særlig når jeg tror jeg har evner og mulighetene til å fullføre et slikt prosjekt. Gebyr.no er resultatet av et slikt prosjekt.
Enkelte (ikke Trafikketatens medarbeidere) har ment at jeg har tatt meg til rette på de forflytningshemmedes bekostning. Det å skyve de forflytningshemmede foran seg i en slik debatt er en avsporing. Jeg aksjonerte ikke for de forflytningshemmede men min aksjon tjente utvilsomt denne gruppens interesser. Jeg har aldri og kommer aldri til å parkere på en plass forbeholdt de forflytningshemmede – ALDRI. Det er også et prinsipp.
Jeg har brukt anslagsvis 500 timer på dette prosjektet så langt. Jeg er helt overbevist om at jeg har rett i min konkrete “oppmerkingssak” (men ikke like sikker på at jeg får rett – tiden vil vise). Men det essensielle er likevel ikke å få rett. Det essensielle er å skape troverdighet for at enkelte sider av Trafikketatens praksis er samfunnsskadelig og at det bør ryddes opp i dette – snarest.
Når jeg først har et prosjekt blir jeg svært engasjert og entusiastisk i det jeg driver med. Min fireåring lar seg lett inspirere. Han er opptatt av helikoptere (jeg flyr som instruktør), vil ha Emit-logo på jakken (Emit er et selskap jeg driver) samt at han hver gang vi parkerer spør: “Pappa – er det lov å parkere her?” 
Sven Marti
*Tips om feil eller annet mottas på sven(at)emit(dot)no.
